Teknikkene varierer fra egg på poppel via tresnitt og olje på lerret, til fargelitografi, siluettklipp og fotografi. På den måten samenfatter bildene den visuelle kulturens historie gjennom nesten 800 år. Her får vi historien om hvordan malere brukte camera obscura til å reflektere lyset i objektenes overflate og fange inn tekstur i bakgrunn, mennesker og gjenstander.  Vi får også presentert bilde av verdens første fotografi, som pussig nok viser seg å ikke være akkurat det. Men også et bilde fra et fotoalbum med følgeskriften ”Paa Urdland i paasken 1938″. For det fine med denne boken er at den ikke bare fokuserer på tema og teknikker. Her får vi også med historien om hvordan bildene ble til, kunstnerne og ikke minst handlingen og menneskene vi ser på bildene. Likevel sitter vi noen ganger igjen med undring - ikke alle bilder har en entydig historie.

Albrecht Dürer: Neshorn, 1515. Historien er at neshornet ble gitt som gave til kong Emanuel av Portugal i år 1513 – “Et slikt levende dyr som de kaller Rhinocerus”. Bildet, et tresnitt, kan altså tolkes som et tidlig nyhetsbilde, der neshornet er avbildet på bakgrunn av en skissetegning og to brev med informasjon. Kunstneren har altså ikke sett et levende neshorn, men dette blidet bestemte europeernes forestilling av et neshorn i flere århundrer framover.

Galileo Galilei: Seks månefaser, 1609: Bildet med de seks månefasene ligger i astronomens håndskrevne notater til boken Sidereus nuncios. Gjennom sitt egenbygde teloskop som kunne forstørre inntil 20 ganger studerte Galilei månen, og oppdaget at den slett ikke var en perfekt kule, slik Aristoteles og kirkelige autoriteter hevdet. Tvert imot oppdaget Galilei at månen var ru og ujevn, full av forhøyninger og hulrom og gjenga dette.

Adolf Hohenstein: Tosca, 1899. Bakgrunnsfargen er blodrød og bildet viser en dramatisk scene fra den berømte operaen. Sangerinnen Tosca har nettopp drept den forhatte politisjefen og plasserer et krusifiks på hans bryst. Denne tre meter høye plakaten er et fargelitografi. En teknikk som førte til en visuell revolusjon innen reklame og markedsføring de siste tiårene fram mot 1900, ifølge forfatterne.

Edward Munch kyss IV, 1902. Et tema som går igjen i flere av Munchs bilder, her i tresnitt. Hva skal egentlig den svarte formen midt i bildet forestille, og hva er egentlig forgrunn og bakgrunn i dette bildet? Er lyst og angst forenet i ett bilde, ett kyss? Slike diskusjoner finner vi flere av i boken, og det åpner for egne tolkinger av bildene.

Frank Wolff, Reid Miles: Platecover for Blue Note, 1957. I studio var det Wolff som med sitt Rollefleix kamera dokumenterte musikere og opptak, mens Reid Miles var grafikeren som valgte utsnittet fra foto, farget det blått og la til tekst på coveret.

Bildet av undergunnen i London dukker også opp, men er det egentlig et bilde? Javisst, svarer forfatterne, på flere måter. Det gir en fremstilling av ett eller flere objekter basert på visuell likhet og likner et avansert modernistisk bilde.  Dette er bare et lite knippe av alle historien vi får fortalt i denne fabelaktige boken. Forlaget garanterer at etter å ha lest Kunsten å lese bilder vil det neste besøket på galleri eller museum gi noen nye opplevelser, og jeg tror de har rett.

Avslutningsvis sier jeg takk til Grethe Melby som gjorde meg oppmerksom på denne bokperlen.

Slik lyder åpningsreplikken i Martin Eides bok “Hva er journalistikk” . Setningen har han lånt fra jeg-personen i boken Mord på medierne, og setningen er betegnende for Eides egen bok på flere måter. Først og fremst fordi han i sin bok selv jakter på sannheten. Sannheten om journalistikken, sannheten i jorunalistikken, eller kanskje begge deler? Betegnende også fordi Eide tar oss med på en reise gjennom journalistikkens historie og ulike tradisjoner, der han stadig henter inn sitater og synspunkter fra en rekke forfattere, både fra faglitteraturen og skjønnlitteraturen.

Viktige spørsmål i boken blir derfor når journalistikk som fag egentlig startet, og hvilke ulike tradisjoner som fanger opp kjerneverdier i journalistikken. Når endret perspektivene seg, hvorfor og med hvilken virkning? Like viktig - nei, mye viktigere - blir spørsmålet om journalistikk i dagens samfunn. Hvordan skal vi forvalte journalistikk og hva skiller egentlig journalistikk  fra annen aktivitet og andre aktører som ytrer seg i floraen av digitale medier idag? Svaret på dette er at ved å identifisere journalistikkens kvaliteter og kjerneverdier kan vi identifisere journalistikk som profesjon, og dermed markere et skille mellom profesjonelle medier og amatører i den store flyten av informasjon. Dette tydeliggjør også behovet for god journalistikk. Eide skriver: “Spørsmålet ”Hva er journalistikk?” er mer påtrengende og innfløkt enn noen gang.”  Med dette bakteppet lanserer Eide sine Ti bud for en oppegående journalistikk.

Journalistikken har lenge vært under sterkt press. Teknologien har gitt oss mulighet til å være vår egen journalist i sosiale medier, blogger og kommentarfelt. Kommunikasjonen er mangfoldig og går på tvers av etablerte medier. Mediene sliter også økonomisk i en tid da vi helst vil lese nyheter gratis på nettet, mens abbonement og løssalg av tradisjonelle papiraviser går ned. Hva er det så journalistikken har å by på som kan forsvare dens plass?

Først og fremst journalistisk kvalitet, sannhet og kildebruk. Martin Eides idealjournalist er kunnskapsrik og slurver ikke med kildene sine. Journalisten er dessuten tro mot den demokratiske offentlighet, har høy grad av integritet og særdeles høy bevissthet om sin egen rolle, makt og avmakt. Eide fastholder den tradisjonelle reportasjen - å være tilstede og rapportere - som et journalistisk ideal, men er kritisk til den refererende journalistikken av typen ”sa han”, “sa hun”. I boken diskuterer han blant annet objektivitetsbegrepet og er skeptisk til den tradisjonelle tolkingen av dette. Ifølge Eide er det ikke nok å referere alle synspunkter og skjule seg bak en slags balanse i framstillingen. Journalistikk skal pløye dypere enn som så, og finne fakta eller sannheten om du vil. Eide skriver: “Sannhets- og virkelighetsforankringen er ikke tilstrekkelig for god nyhetjournalistikk, men den er nødvendig.”

Det var på Nordiske Mediedager i Bergen (2011) jeg hørte Martin Eide lansere sine ti bud for en oppegående journalistikk. Foredraget var disponert rundt de ti budene og var så bra at jeg ble nysgjerrig på å lese boken. I boken blir budene presentert i sjette og siste kapittel, mens de fem første kapitlene brukes til en reise gjennom journalistikkens historie og ulike journalistiske tradisjoner gjennom tidene. Denne reisen bidrar til å identifisere journalistiske kjerneverdier og skille ut essensen av god journalistikk i dagens medieverden. Trass i at boken er i et hendig lommeformat (den kan fint plasseres i en frakkelomme) er den så tettpakket med informasjon og betraktninger at det ikke er mulig å yte den rettferdighet her. God lesing

Eksterne lenker:

Ti bud for en oppegående journalistikk.  Martin Eide på vox publica.

Martin Eide - Hva er JOURNALISTIKK, UiB

Per Knudsen: Journalistikkens 10 bud

Pressfire skriver om spillet: “Det er morsomt, fengende og utilslørt - uten at det blir vulgært. Men mest av alt er det lærerikt på en ny måte.”

Gratisspillet «Privates» fikk førstepris i den årlige barneutgaven av British Academy of Film and Television Art-utdelingen i gruppen for «Beste læreprodukt», i knallhard kamp mot blant annet Jamie Oliver.

Du kan se video og laste ned hele spillet ved å gå inn her. Det er en installering på 120 MB.

Les hele artikkelen på Pressfire.no: Eventyrlig reise i anus, på jakt etter lumske kjønnssykdommer

Spill har fra langt tilbake vært en menneskelig aktivitet. Spillet  Hnefatafl er et brettspill for to som var populært før og under vikingtiden. Spillet likner på sjakk som har sin opprinnelse i India. En forskjell mellom spillene er at i sjakk står to kongshærer mot hverandre, mens i Hnefatafl har den ene spilleren en liten hær som forsvarer kongen, mens den andre har en større, angripende hær. Ifølge forfatterne speiler dette samtiden spillene oppstod i: Sjakk oppstod i en region  hvor store kongsmakter slåss mot hverandre, mens Hnefatafl gjenspeiler folkevandringstiden, der småkonger forsvarte seg mot angripende hærer. Etter min mening er elementene fra sjakk langt på vei tatt med inn i dataspillenes verden: Først og fremst er dette et strategispill der spillernes ferdigheter er avgjørende for utfallet av spillet og jeg tror mange drar kjensel på elementer som svart mot hvitt, angripende hærer, brikker som har ulike styrke og rolle i spillet, osv.

Boken gir en omfattende innføring i World of Warcraft. Vi lærer hvordan en figur bygges opp, hvordan spillere utvikler ferdigheter og erverver våpen og andre goder. Vi får vite hva som er utfordringer og motivasjon for å spille og hvorfor det er viktig å utvikle figuren og erverve nye goder, men også utvikle ferdigheter i spillet. WoW har plattformer for å spille selvstendig i spiller vs spiller modus, men svært mange spillere velger å bli medlem av en gruppe (guild) som jobber sammen for å løse oppgaver – raid. En slik oppgave krever ofte store grupper med mange spillere som også må være sammensatt av en blanding av de ulike rollefigurer med ulike ferdigheter i spillet.  Oppgavene kan ta flere timer å gjennomføre, og da er det ikke lett å svikte sine spillvenner for å gjennomføre forpliktelser i det virkelige liv. Forfatterne gir også en grundig innføring og drøfting av hva som motiverer ulike spillere. Denne innføringen gir en god plattform for dialog mellom spillere og deres omgivelser.

Nøkkelen til å etablere gode vaner i dataspill er i første omgang å sette seg inn i hva spillet handler om, forstå spillet og spillerens motivasjon. I følge forfatterne kan dette være alt fra det sosiale livet spillet har å by på, nye venner i en global verden, anerkjennelse fra andre spillere, til å knekke spillets koder – utvikle gode kvalitetere og bli god, kanskje best på sitt område. Typisk for mange av spillerne som er intervjuet i boken er at de kommer i konklikt mellom krav og forventninger i spillverden og det virkelige livet, Real Life (RL). For omgivelsene er det viktig å forstå dette, og forstå spillets gang for å kunne gi anerkjennelse både for positive endringer i spillvaner, men også anerkjennelse for ferdigheter i selve spillet.  Oppskriften for endring er i prinsippet enkelt: Familiens medlemmer skriver ned sine individuelle ønsker og forventninger for bruk av data og spilling. Deretter forhandles det om spilletid, men også om andre plikter og forventninger i det virkelige liv. På grunnlag av dette skrives det en avtale som skal gjelde, der både belønning og konsekvenser for brudd på avtalen er med. Høres ikke så komplisert ut?I boken får vi møte spillere og familier som har regulert dataspilling gjennom slike avtaler, og redusert konfliktnivået. Forfatterne mener slike avtaler også kan etableres mellom lærer og elev hvis eleven har bruk for støtte til å redusere spilling for å lykkes i skolearbeid.

Verden endrer seg. Forfatterne avslutter med å trekke noen linjer om hvordan fremtiden ser ut. Samfunn har alltid vært i endring, og fremtidens generasjoner vokser opp i en global online-verden. de avslutter med å sitere Barack Obama: “Verden har endret seg, og vi må endre oss med den.”

Bøker om tema:

Kalle Gjesvik, Helene Fellman og Alexander Fredriksen: Lek eller alvor? Online rollespill og virtuelle verdener, Fagbokforlaget 2009

* Eds. Judit Molka-Danielsen and Mats Deutschmann: Learning and teaching in virtual world of Second Life, tapir academic press, 2009

Spillet Global Conflict: Palestine inviterer til å reflektere over disse spørsmålene og er etter min mening godt egnet til undervisning i skolen.

Global Conflict: Palestine er ett av flere spill utviklet av Serious Games, “en prisvindende udvikler af spil, simulationer og virtuelle verdener. Vores spilløsninger udmærker sig ved en stærk integration af lærings- og spilelementer, som understøtter den bedste mulige brugeroplevelse. Vi fokuserer hverken på teknologi eller idéer, men på brugeroplevelsen. Vi bruger teknologi til at bringe idéer til live, som kan give nye og engagerende læringsoplevelser.”

Se også Viddler.com

Tittel, beskrivelse og nettadresse er den informasjonen Google viser fram når du søker etter et tema. Dette er også svært viktig informasjon til den som søker på Google – og din mulighet til å fortelle hva som finnes på nettopp denne siden. Bruk denne muligheten godt.  En presis og beskrivende tittel (title tag) vil fortelle både leseren og søkemotoren hva artikkelen handler om. Du har 66 tegn til disposisjon. Nettadressen (url) gir tillegginformasjon om nettstedet og innhold på siden. Rediger adressen på enkeltsider før publisering om nødvendig, pass på bruk av æ, ø og å. Beskrivelse av siden er din gyldne mulighet til å fortelle leseren hva som finnes på siden din. Du har 150 tegn til dette. Bruk muligheten til å informere. Som regel finnes et eget felt for beskrivelse av siden, evt se på dette som meta informasjon.

• Tittel (title tag)
• Beskrivelse (meta informasjon)
• Nettadresse, domene og filnavn (url)

Her ser du resultatet når jeg søkte etter “søkemotoroptimalisering”. Utsnittet gir informasjon om den siden som kom øverst i søk. Som du ser vil søkeordene bli uthevet, både i tittel, beskrivelse og i nettadresse.  Her har produsenten inkludert “SEO” og “synlighet i Google” som nøkkelinformasjon og mulige triggerord, og vil sannsynligvis få treff også på disse søkene.

Lenker er viktig for Google, og de aller fleste, mer enn 90 prosent, bruker Google når de gjennomfører søk på nett. Andre søkemotorer bruker samme prinsipp som Google, slik at det som er lurt i forhold til Google også er lurt i forhold til f.eks. Kvasir.  Søkemotoroptimalisering betyr derfor i klartekst å optimalisere i forhold til Google-søk.

Pagerank handler om et nettsteds lenkepopularitet. En lenke fra nettsted A til nettsted B tolkes som en “stemme” på nettsted B. Jo flere stemmer – dess bedre lenkepopularitet og dermed høyere rangering i Google. En stemme fra et populært nettsted gir ekstra god uttelling, og Google “elsker” sosiale medier, særlig Wikipedia, Facebook og Youtube. Pagerank er kort fortalt et system der antall lenker og lenkestruktur avgjør et nettsteds popularitet, og ifølge Ove Dalen er pagerank “selve kjernen til suksessen Google”. Dette betyr at lenker både til og fra ditt eget nettsted vil gi deg høyere rangering på Google. Husk at også interne lenker på ditt eget nettsted gir uttelling. Det er fordi lenker mellom de ulike artiklene på et nettsted viser innholdsmessig dybde innenfor et tema, noe Google verdsetter høyt.

Gode lenketekster er et viktig ledd i denne prosessen. Gi lenkene dine meningsbærende navn, da hjelper du søkemotoren til å finne fram til din side. Det samme gjelder forøvrig filnavn, både på bilder og dokumenter du legger ut. “Klimarapport 2011″ gir mer mening enn “klikk her”, og Klimarapport_2011.pdf er et bedre filnavn enn f.eks “kl-o34520.pdf”.

Bruk av æ-ø-å i nettadresser

Skriver man en tekst om f.eks søkemotoroptimalisering vil noen programmer omgjøre ø til en uforståelig rekke av tegn f.eks. ….37%k449….. Jeg har i flere sammenhenger spurt hvordan man skal forholde seg til bruk av æ, ø og å når man lager nettadresser, men har aldri fått noe godt svar på dette. Hvis du tar en titt på nettet vil du se at praksis varierer. Noen erstatter ø med o, mens andre rett og slett kutter ut disse bokstavene. Andre igjen beholder dem og sitter igjen med nettadresser som er uleselig. Nettsidene til NTNU er det eneste stedet jeg har funnet konkrete tips om hvordan bruke æ, ø og å.

Tips om søkemotoroptimalisering og hvordan skrive godt for nett

Det finnes uttallige både nettsider og bøker som gir gode tips om skriving på nett og søkemotoroptimalisering. I høyremargen på denne siden finner du lenker til noen av dem.

SimSubSea er et nytt spill under utvikling som skal stimulere unge til å lære mer om undervannsteknologi. Hensikten er å stimulere unge til  å velge utdanning innen realfag.

- Vi utnytter bare den datakompetansen unge allerede har, ungdom behersker spillteknologi svært godt. Dataspill er derfor godt egnet til å stimulere de unges interesse for realfag. Norge trenger ingeniører av alle slag i framtiden, sa Tone Røkenes da hun presenterte planene for det nye undervannspillet på Dei Gode Døma 2011 i Bergen.

Med dette setter hun fingeren på et viktig punkt – generasjonen som vokser opp bor på den digitale planeten, og har allerede stor kompetanse på ulike digitale verktøy. Spørsmålet blir da hvordan vi kan utnytte dette også i skolesammenheng? Lærer elevene bedre når de kan bruke verktøy de er fortrolig med -nemlig IKT?

Hvordan bruke IKT smart for å gjøre læring i skolen bedre??? spør Senter for IKT i utdanningen i denne filmsnutten “Fremtiden starter nå”

Filmen er produsert av Senter for IKT i Utdanningen og ble blant annet vist på konferansen Dei Gode Døma 2011 – en konferanse for IKT i utdanning.

Flere filmer fra Senter for IKT i utdanningen.

Lærerne på Vågen vgs har også brukt blogg  i avgrensete oppgaver innen design og formgivnignsfag, deriblant til å presentere papirkjoler og koppdesign.  Bloggene er brukt til å dokumentere oppgaver og viser sluttproduktene elevene har jobbet med. Det er altså ikke nødvendig å blogge et helt skoleår for å ha glede av verktøyet.

Fordeler ved bruk av blogg i undervisningen

• Elevene blir aktive – hver arbeidsøkt avsluttes med å skrive et innlegg til bloggen, skaper en merverdi i form av refleksjon og bruk av sammensatte tekster
• Elevene bidrar selv med stoff i større grad enn i læreverktøy som Its learning og skaper dermed eget fagstoff
• Elevene jobber med tekst i et praktisk fag – og synes det er gøy
• Lærerens kommentarer til elever kan bli synlige for alle – flere kan lære
• Kan bygge opp lenkesamlig til gode nettressurser – et  eget læreverk
• Elevene stimuleres til å skrive engelsk – for å gjøre siden internasjonal og nå lesere utenfor Norge
• Elevene bidro i arbeid med å utforme oppgaver
• Elevene beveger seg fra passive konsumenter til aktive brukere: Prosumenter

Buk av blogg endret undervisningen,   fra Dei Gode Døma 2010
 
Blogger i undervisningen
Bloggene gir mer valgfrihet og kontroll til brukerne, hevder Jon Hoem.

De seks mest brukte lisenser i Creative Commons:

1. Navngivelse (by):
2. Navngivelse-Del på samme vilkår (by-sa):
3. Navngivelse-Ingen bearbeidelse (by-nd):
4. Navngivelse-Ikkekommersiell (by-nc):
5. Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår (by‑nc‑sa):
6. Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (by‑nc‑nd):

Grethe Melbys innlegg: Opphavsrett og Creative Commons.

Grethe Melby foreleste om opphavsrett og Creative Commons

Det er ikke alltid nødvendig å bruke komplisert teknologi, lærere og elever fra Olsvikåsen videregående skole fortalte hvordan elevene hadde stort læringsutbytte når de brukte digitale fortellinger i undervisningen, mens elever på Bergen handelsgymansium hadde blitt inspirert til å lære lokalhistorie da de fikk bruke kunnskapen til å lage lokasjonsbaserte mobillspill for hverandre – et prøveprosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Lærere og lærlinger fra Osterøy videregående skole demonstrerte hvordan de bruker CNC og robotteknikk i samarbeid med det lokale næringslivet, og Tone Røkenes fortalte om SimSubSea -  et spill som er planlagt for å stimulere elever i ungdomsskolen og videregående skole til å lære mer om undervannsteknologi. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom private og offentlige aktører, og hensikten er å stimulere til interesse for realfag. Representanter fra BIFF presenterte et samarbeidsprosjekt  for å gjøre dokumentarfilm tilgjengelig for elever i videregående skole.

Flere blogginnlegg fra Dei Gode Døma