Livslang læring med PLN

Kontinuerlig læring og utvikling er viktig for den oppvoksende generasjon. Venner og familie er de faktorne som alltid kommer øverst når ungom skal rangere verdier, men dernest kommer altså kontinuerlig læring og utvikling. Det var trendforsker Ole Petter Nyhaug som kunne fortelle dette under sitt foredrag på Utdanningskonferansen.  Nyhaug betegner den oppvoksende generasjon som ansvarlig og presterende. Til gjengjeld er fallhøyden stor:  Selvdisiplin og utdannelse er for ungdom positive egenskaper som kan hjelpe dem å nå egne mål, mens mangel på eget initiativ står som den største trusselen. Nyhaug argumenterte for at en brukerstyrt digital arena er en god læringsplattform for ungdom, mens skotske Derek Robertson kunne fortelle hvorfor FIFA 12 og Nintendo er ypperlige for læring.

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan være nyttig for kontinuerlig læring og utvikling, ifølge høgskolelektor Svend Adreas Horgen. Med kontorplass hjemme og lunsjrommet en god flyreise unna var det naturlig for ham å bygge sitt eget læringsnettverk ved bruk av Web 2.0, en arena han beskriver som the Art of Listening, Learning and Sharing. For evnen til å lytte, lære og ikke minst dele er viktig når man entrer sosiale medier, enten det er ved bruk av blogg, Twitter, Facebook,  RSS-feed, samskrivingsverktøy, sosial bokmerking eller delingsplattformer som Del & Bruk.

Web 2.0 is a state of mind, siterer Horgen som også beskriver Twitter som et middagsselskap. Han mener sosiale medier kan bidra til livslang læring, og skisserer disse faktorene:

  • Strategier og arbeismetodikk
  • Finne personer og bygge nettgverk
  • Delingsvilje
  • Ta vare på ressurser
  • Evne til å bytte arena

Så da er det bare å begynne.  Her finner du foredragene fra Utdanningskonferansen. Og om du fremdeles lurer på hvilke plattformer du skal bruke for å publisere dine interessante, og ikke fullt så interessante, oppdateringer kan du ta en titt på veilederen under. Lykke til!

FIFA 12 og Nintendo til læring

Kan målrettet og forsvarlig bruk av dataspill bidra til å oppøve ferdigheter i lesing, regning og andre læreplanmål?
Svaret på det er et ubetinget ja, ifølge Derek Robertson, Learning and Teaching Scotland. På Utdanningskonferansen demonstrerte han hvordan FIFA 12 har mange innebyggete mekanismer som kan stimulere til læring, og hvorfor Nintendo DS er hans favoritt læringsplattform.

Elever i barneskolen fikk over tid trene rask hoderegning på Nintendo, og imponerte læreren da de fikk en bestescore på ni sekunder (hans egen rekord var ti!) Viktigere enn gjennomføringstiden var at elevene i prosjektperioden hadde stor faglig framgang. Elever som trente matematikk på Nintendo hadde større fremgang enn elever som ikke spilte Nintendo. Tesatresultatet viste generelt god progresjon og måloppnåelse. På spørsmål om hvorfor de ble så flinke svarte en av Nintendo-elevene enkelt og greit: Fordi vi er smartere! Et svar som bekreftet både den mestringsfølelsen elevene hadde, men like mye at prosjektet stimulerer til en inkluderende VI-følelse.

Nintendogs ble i undervisning ga en tilsvarende effekt. Skillet mellom elevene som behersket spillet og ikke var stort i starten av prosjektet, men ved prosjektslutt hadde ferdighetene jevnet seg ut, elevene lært av hverandre og alle behersket spillet godt. Tid til å spille Nintendo fant Robertson i den myke skolestarten. I perioder ble bøker byttet ut med Nintendo i 20 minutter hver morgen. Nintendogs, Dr kawashima’s brain training og Scribblenauts (lenke nederst) var bare noen av en serie helt vanlige spill for Nintendo DS, som Roberston mener egner seg for læring.

Fotballspillet FIFA 12 vekket også skottens nysgjerrighet. Han lurte på hvorfor han gang på gang ble rundspilt av sin elleveåringe nevø? Igjen var svaret enkelt. Nevøen brukte funskjonene i spillet og trente opp ferdighetene i ulike øvelser: Scoring, corner osv. Når han spilte mot andre brukte han disse ferdighetene til avanserte scoringer med gode resultat. «Jeg skal vise deg hvordan du kan trene», sa nevøen.
Spillfunksjonene er logisk og oversiktlig og barna finner fot ut av det og vet selv hva de trenger å trene på. De trenger ikke spørre voksne, de gjør sine egne valg. Og dette var Robertsons poeng: De fleste spill har innebyggete mekansismer som motiverer for læring og inviterer til å trene opp ulike ferdigheter.  – Alt skolen trenger finnes allerede i spill.

Spilldesign og spillutvikling stod også på programmet. Microsoft gratis Kodu Gamelab software var brukt til utvikle til dels avanserte spill. Bagpipe Hero var bare ett av flere flotte spill som var utviklet av elever på barnetrinnet.
– Av og til må lærerne trekke seg litt tilbake og la elevene prøve selv. Det kan gi fantastiske resultater!

Bruk av blogg endret undervisningen, del 2

Fotoblogg 2SF Vågen videregående skoleBruk av blogg endret undervisningen, fortalte Brit-Iren Haavik, da hun deltok på Dei Gode Døma i 2010. Også inneværende skoleår har den dyktige læreren bruk blogg til undervisning både i foto, design og studiespesialisering med formgivingsfag. Fotobloggen til 2SF har gått som et prosjekt over ett år. Her legger elevene ut bilder og skriver tekster der de reflekterer over bildene. En fordel med blogg er at bildene kan sees av andre fotointeresserte, som igjen kan gi kommentarer på gode bilder  – supermotiverende.

Lærerne på Vågen vgs har også brukt blogg  i avgrensete oppgaver innen design og formgivnignsfag, deriblant til å presentere papirkjoler og koppdesign.  Bloggene er brukt til å dokumentere oppgaver og viser sluttproduktene elevene har jobbet med. Det er altså ikke nødvendig å blogge et helt skoleår for å ha glede av verktøyet.

Fordeler ved bruk av blogg i undervisningen

  • Elevene blir aktive – hver arbeidsøkt avsluttes med å skrive et innlegg til bloggen, skaper en merverdi i form av refleksjon og bruk av sammensatte tekster
  • Elevene bidrar selv med stoff i større grad enn i læreverktøy som Its learning og skaper dermed eget fagstoff
  • Elevene jobber med tekst i et praktisk fag – og synes det er gøy 🙂
  • Lærerens kommentarer til elever kan bli synlige for alle – flere kan lære
  • Kan bygge opp lenkesamlig til gode nettressurser – et  eget læreverk
  • Elevene stimuleres til å skrive engelsk – for å gjøre siden internasjonal og nå lesere utenfor Norge
  • Elevene bidro i arbeid med å utforme oppgaver
  • Elevene beveger seg fra passive konsumenter til aktive brukere: Prosumenter

Buk av blogg endret undervisningen,   fra Dei Gode Døma 2010
 
Blogger i undervisningen
Bloggene gir mer valgfrihet og kontroll til brukerne, hevder Jon Hoem.


Papirkjoler - elevblogg fra Vågen videregående skole

Opphavsrett og creative commons

Skolen er digital, og skolen driver kulturell (re)produksjon. Derfor er det viktig at elevene kjenner til regler for opphavsrett, sa Grethe Melby i sin presentasjon på Dei Gode Døma 2011. Hun understreket at åndsverksloven ligger i bunnen for alle rettigheter knyttet til åndsverk. Creative Commons er tilleggsavtaler der rettighetsinnehaver kan gi fra seg rettigheter på visse vilkår. Vilkårene varierer vanligvis innen disse seks lisenser:

De seks mest brukte lisenser i Creative Commons:

  1. Navngivelse (by):
  2. Navngivelse-Del på samme vilkår (by-sa):
  3. Navngivelse-Ingen bearbeidelse (by-nd):
  4. Navngivelse-Ikkekommersiell (by-nc):
  5. Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår (byncsa):
  6. Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (byncnd):

Grethe Melbys innlegg: Opphavsrett og Creative Commons.

Grethe Melbys foredrag om opphavsrett og Creative Commons på Dei Gode Døma 2011

Grethe Melby foreleste om opphavsrett og Creative Commons

IKT i undervisning og læring (dgd 2011)

Dei gode døma 2011 er over og vi som deltok sitter igjen med mye inspirasjon og mange gode døme på god bruk av IKT i undervisning og læring. Konferansen har absolutt plassert seg som en god og nødvendig møteplass for å utveksle erfaringer innen IKT og utdanning, og det var mange døme som engasjerte.

Det er ikke alltid nødvendig å bruke komplisert teknologi, lærere og elever fra Olsvikåsen videregående skole fortalte hvordan elevene hadde stort læringsutbytte når de brukte digitale fortellinger i undervisningen, mens elever på Bergen handelsgymansium hadde blitt inspirert til å lære lokalhistorie da de fikk bruke kunnskapen til å lage lokasjonsbaserte mobillspill for hverandre – et prøveprosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Lærere og lærlinger fra Osterøy videregående skole demonstrerte hvordan de bruker CNC og robotteknikk i samarbeid med det lokale næringslivet, og Tone Røkenes fortalte om SimSubSea –  et spill som er planlagt for å stimulere elever i ungdomsskolen og videregående skole til å lære mer om undervannsteknologi. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom private og offentlige aktører, og hensikten er å stimulere til interesse for realfag. Representanter fra BIFF presenterte et samarbeidsprosjekt  for å gjøre dokumentarfilm tilgjengelig for elever i videregående skole.

Flere blogginnlegg fra Dei Gode Døma

Digitale fortellinger i undervisning og læring

Digitale fortellinger  er et godt verktøy for å undervise i både norsk og samfunnsfag. Det fortalte Hilde Elise Lundervold og Inga Heggstad fra Olsvikåsen vgs under Dei Gode Døma 2011.

Sammen med elever presenterte de to lærerne fire ulike prosjekter der elevene hadde fått i oppgave å lage digitale fortellinger. I det første prosjektet hadde elevene fått følgende oppgave: Fortell om noe som er viktig for deg. Vurderingskriterier var innhold, oppbygging og stemmebruk. Prosjekt nummer to ble knyttet til undervisning i samfunnsfag med fokus på velferdstaten. Her skulle elevene knytte sitt eget liv til velferdsstaten. Et problem med et slik tema kan selvsagt være at ikke alle elever har lyst å fortelle alt om sitt liv, fordelen er kanskje at elevene må reflektere over ting rundt seg som de kanskje tar for gitt, skole, helse, utdanning osv. Hvordan ville dette vært i et annet samfunn?

– Jeg brukte lang tid på manus og måtte tenke gjennom hvordan velferdsstaten kunne knyttes til mitt liv. Heldigvis hadde jeg en litt spesiell opplevelse som jeg kunne begynne filmen med, fortalte en av elevene.

I prosjekt tre skulle elevene presentere en historisk person, mens det fjerde prosjektet utfordret elevene til å finne fire dikt, eller utdrag fra fire dikt som skulle settes sammen til en tekst hvor man deretter skulle sette til lyd og bilder.  Diktene kunne ha felles tema, felles sjanger, felles tidsepoke eller være dikt fra en valgt forfatter.

Fra dikt til skrekkfilm

Mange flotte prosjekter ble presentert og vi fikk se flere filmer som elevene hadde laget. En gruppe hadde satt sammen flere dikt som hadde døden som felles tema. De brukte blant annet fargekonstrast med svart og hvitt for å bygge under stemningen i diktene. En annen gruppe hadde laget en stop motion film hvor elevene hadde satt sammen elementer fra fire dikt av Gunvor Hofmo. Elevene forteller selv:

– Vi hadde alltid hatt lyst til å lage en skrekkfilm, og gikk på biblioteket for å finne en forfatter som passet, vi fikk tips om Gunvor Hofmo og syntes hennes dikt passet godt.

Hva lærte elevene?

Elevene gikk i gang med storyboard og brukte samskrivingsverktøyet ”typewithme” for å samarbeide om å skrive et manus til fortellingen. Deretter gikk de i gang med fotografering – mer enn 2000 foto ble satt sammen til en stop motion film hvor elevene gjennom valg av sted, stemning, kostymer og andre virkemidler fikk fram en stemning som gjennom deres tolking uttrykte stemningen i diktene (som de med egne stemmer leste høyt på filmen)  – og jeg tror jeg tør si at de fleste i salen ble grepet av denne fortellingen.  Og hva lærte elevene?

  • Vi lærte om forfatteren og tema, vi måtte sette oss inn i dette
  • Gjenskape en sinnstemning – en følelse fra et dikt (og at det er gøy å filme følelser)
  • Å lage et visuelt uttrykk
  • Planlegge og sette av tid til prosjektet (fritid – hva er det???)
  • Bilde bruk og rettigheter til foto og tekster
  • Photoshop som verktøy
  • Og ikke minst at det er kaldt å gå barføtt i snø under fotografering

Det som ellers gikk igjen under presentasjonen fra andre elever var at læringsutbytte var stor – tema de har jobbet med på denne måten husker de mye bedre etterpå. Elevene var også samstemmige om at det som tok lengst tid var å lage manus, mens det å sette sammen tekst og bilder (avhengig av ambisjoner) gikk relativt greit. De hadde også lært av presentasjonene til de andre elevene i klassen.

Hva er digitale fortellinger?

Digitale fortellinger er samensatte tekster i form av tekst, lyd og bilder. Flere sjangere blandes sammen og digitale fortellinger har ofte en dokumentarisk form, med korte historier som er et personlige produkt av den som forteller historien. Egne foto, egen lyd og egen stemme er vanlige elementer i denne sjangeren som er inspirert av ”Giving Voice”.  I utgangspunktet er dette en fortelling du selv forteller, rundt 300 ord og en tidsramme på 3 minutter kan være passelig. Stemmebruk – bruk av følelser – kan være et godt virkemiddel. Nødvendig verktøy kan være pc, mikrofon. Windows MovieMaker eller Photostory er redigeringsverktøy som egner seg og som elevene fort lærer å bruke.

Ressurssider

Digitale fortellinger som kan gi inspirasjon kan du se på digitalefortellinger.com

Se også tips og triks om IKT  og digitale fortellinger på skranevatnetikttips.wikispaces.com

Digitale fortellinger

Flere artikler om IKT i undervisning

Les mer om Dei Gode Døma

Lokalhistorie + mobilspill = god undervisning (dgd 2011)

Ranveig Fluge fikk  tilbud om å prøve ut hvordan spill på mobiltelefon kan brukes i undervisning i videregående skole. Opplegget var en stor suksess, som både hun og elevene gjerne gjør om igjen.

Dette fortalte den entusiastiske læreren under sitt foredrag på Dei Gode Døma 2011. Først oppgave for henne da hun fikk forespørselen var å finne et fag og et tema for opplegget, og valget var lett: Elevene skulle jobbe med lokalhistorie, nærmere bestemt Bergen i krig.

Etter en tur i tenkeboksen hadde hun også funnet en god organisering av prosjektet. Elevene ble delt i åtte grupper som laget mobilspill for hverandre. To ulike oppgavesett ble delt ut, med en liste over ulike steder og hendelser som var sentrale under krigen. Elevene skulle nå hente inn informasjon og opplysninger, slik at de kunne legge opp en rute som skulle føre spillerne fra sted til sted og samtidig knytte de ulike stedene til personer og hendelser under krigen. Til dette brukte de utallige kilder, alt fra bøker til internett og mikrofilmer fra viser som ble gitt ut under krigen. Til slutt måtte de formulere en tekst om sted og hendelse som passet i mobilformatet,  og helst finne en rød tråd i hendelsene som knytter de ulike postene sammen. Så var det klart for spill-dag – der alle elevene er ute og spilte mobilspill.

Besøk på krigsmonument

Under spillet får elevene opp et kart, og deretter en tekst som skal føre dem fram til riktig sted. Står de fast kan de hente fram et hint eller to, slik at de har en mulighet til å komme videre til neste punkt selv om de ikke klarer å løse hver oppgave. Poeng og tidsfaktor spilte inn og vekket konkurranseinstinktet hos elevene.

– De ville ikke miste poeng, så en del av dem ringte hverandre og spurte om hjelp for å slippe å åpne hintene og dermed miste poeng, se Fluge.

Hun forteller at både gestapohuset i Veiten, Thetamuseet og statuen av Shetlands-Larsen hørte med blant postene som ble besøkt under spillet. På postene gikk spillet i pause, dette var lagt inn i premissene for å sikre at elevene tok seg tid til å studere og reflektere over de ulike stedene før de gikk videre.

Lokasjonsbaserte dataspill for mobiltelefon

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med doktorgradstipendiat Jo Wake som har utviklet en modell for Lokasjonsbaserte dataspill for mobiltelefonen. Hele prosjektet tok knappe to uker, men i forkant hadde både lærer og elver gått gjennom tema og dessuten sett teaterstykke ”Et bedre sted” som forteller historien til den jødiske familien Müller som ble deportert til Tyskland sammen med totalt 17 jøder fra Bergen under krigen. Prosjektet ble også godt forankret i en rekke kompetansemål, og elevene skrev et refleksjonsnotat i etterkant av spill-dagen. Et spennende prosjekt som forhåpentlig blir tilgjengelig for flere lærere og elever i framtiden.

Flere artikler om IKT i undervisning

Les mer om Dei Gode Døma 2011

Dei gode døma på Twitter: #dgd11

Vilje til endring

– Skoleledelsen må aktivt legge til rette for IKT, sa opplæringsdirektør i Hordaland, Inger Tønder, da hun åpnet Dei Gode Døma 2011.

Hun sa at IKT er noE vi må håndtere som en del av den tiden vi lever i, og det er viktig å diskutere hvilken rolle IKT skal ha i skolane våre. Det handler ikke bare om IKT, men om hvordan læring kan skje ved hjelp av IKT. Det er lærings- og vurderingsmetodar som må stå i sentrum.  Tønder pekte på at læreren er den viktigste faktoren for at lærings skal skje og at det er viktig å diskutere hvordan IKT griper inn i livet til både lærere og elever.  IKT setter preg på tiden vi lever i og påvirker hvordan vi løser oppgavene. Kunnskap, dialog og utveksling av erfaring er viktig og Dei Gode Døma er et bidrag til dette. Opplæringsdirektøren avsluttet med en fri oversettelse fra Darwin:

”Det er ikke den sterkeste eller den mest intelligente som overlever, men den mest endringsdyktige”.

Opplæringsdirektør Inger Tønder sitt åpningsforedrag på Dei Gode Døma 2011

Flere blogginnlegg fra Dei Gode Døma

– Trenger nasjonal kunnskapsveiviser

– Kunnskapsutfordringene blir ikke godt nok håndtert på nasjonalt nivå. Faren ved dette er at vi overlater landskapet til private aktører, sa Øystein Johannessen i sitt sluttinnlegg på Dei Gode Døma 2011.

Han pekte på at vi står framfor et IKT-landskap i endring med store utfordringer og
skisserte noen sentrale utfordringer for videre satsing på IKT i utdanningen:
– Den teknologiske kompleksiteteten vil øke, og hvem skal vise vei?

Johannesen etterlyste et sterkere initiativ fra sentrale myndigheter, men pekte samtidig på skoleledernes ansvar for å legge til rette for utvikling.
– Det regionale nivået er garantisten for at vi opprettholder fokus på IKT i undervisning.
Johannesen oppfordret skolelederne til å legge til rette for lærere og nettverk i årene framover.
– Hva gjør dere på mandag? Spurte Johannessen retorisk.

Øystein Johannessens foredrag på Dei Gode Døma 2011

Look to Norway for læring og undervisning

Det er jo en besnærende tanke – at lille Norge skal være i forkant av utviklingen innen undervisning og læring. At vi skal tenke stort – tenke Nobel –  etablere en internasjonal pris for læring. At vi skal lede i stedet for å følge etter. At vi skal slutte å la PISA-resultat styre våre tanker om skolen og i stedet spørre oss selv: Hvor vil vi? Hvordan er morgendagens samfunn. Hvilket behov for kunnskap skal vi strekke oss etter? Og hvordan lærer skoleelever best?

Det var professor Stephen Heppell som lanserte disse tankene og inspirerte en hel forsamling:

– Dere har muligheten, dere har både pengene og et stabilt samfunn. Foreløpig har dere oljepenger å flyte på, men det er ikke nok. Dere trenger også å satse på utdanning i framtiden.

Han lanserte blant annet ideen om en pris innen utdanning og læring på linje med Nobelprisen på konferansen Dei gode døma. Utdanningsprisen kan bidra til utvikling og sette spor etter seg, slik Nobelprisen har gjort. Øystein Johannessen, avdelingsdirektør  i Kunnskapsdepartementet lovet å ta ideen om utdanningsprisen med seg til departementet. Jeg håper han ikke legger den i en skuff……

Løsningene for hvordan fremtidens norske skole skal se ut kunne Heppel ikke servere, men mange gode tanker og ideer til hvordan vi får hjulene til å gå rundt i det daglige skolearbeidet hadde både han og andre som deltok på konferansen.

Blogginnlegg  om tema fra Dei gode døma 2010:

Foto:  Luigi Diamanti